Arbeidspakke 3

Økonomiske rammebetingelser i Norge

Denne arbeidspakken har følgende mål:

  • Å dokumentere de økonomiske rammebetingelser for bedrifter lokalisert i Norge
  • Å sammenligne de økonomiske rammebetingelsene ved lokalisering i Norge med alternativ lokalisering.
  • Å sammenligne de økonomiske rammebetingelsene til internasjonale konkurrenter.
  • Å utvikle teoretiske modeller om hvordan nasjonale økonomiske rammebetingelser påvirker internasjonal konkurransekraft, lønnsomhet og lokalisering i torskesektoren.

deltakere fra nofima

Resultater

I forbindelse med halvveisrapportering ble det konstatert at arbeidet i denne arbeidspakken burde intensiveres i 2014. Det ble derfor satt ut et oppdrag til Matis hvor vi ba dem om å gjennomføre en detaljert gjennomgang av rammevilkårene i islandsk torskesektor. Hensikten var selvsagt å undersøke hvordan Island har håndtert ulike utfordringer som programmet har avdekket i norsk torskesektor. Foreløpige funn fra denne undersøkelsen ble presentert på seminaret i Trondheim i august, og det vil leveres en rapport i arbeidspakken i høst.  De foreløpige funnene indikerer at det er store forskjeller i rammevilkårene som bidrar til å forklare at utfordringene på Island ikke er like store som i Norge når det gjelder lønnsomhet. Dette er først og fremst knyttet til at Island har valgt å prioritere lønnsomhet langt sterkere enn andre mål enn hva som er vektlagt i norsk fiskeripolitikk. Samtidig viser funnene at en viktig forklaring på at islendingene har jevnere uttak av torske-bestanden over året er islandsk torsk har et annet vandringsmønster enn torsken som nordmennene fisker.

Det er store synergi mellom arbeidspakke 1 og arbeidspakke 2 i arbeidet med å sammenligne Norge og Island. I arbeidspakker 1 har oppmerksomheten vært rettet mot hvordan samfunnskontrakten er utformet på Island, mens i arbeidspakke 2 er oppmerksomheten rettet mot hvordan rammevilkårene påvirker næringstilpasning knyttet til organisering, strukturutvikling, innovasjon, effektivitet og markedsmessige forhold.

Parallelt er det arbeidet med å dokumentere om det er store lønnsomhetsforskjeller mellom islandsk og norsk torskesektor. Tidligere er det dokumentert betydelige prisforskjeller som islendingene og nordmennene oppnår på viktige produkter i viktige torskemarkeder. I en detaljert analyse av lønnsomheten i prosesseringsanleggene kommer det frem interessante funn i et mastergradsarbeid som er gjennomført i samarbeid (og med veiledning) fra torskeprogrammet. Eksamensresultatet er ennå ikke klart, men resultatene vil etter eksamen bli presentert i ulike sammenhenger utover høsten.  En foreløpig konklusjon er at det ikke uten videre er enkelt å sammenligne lønnsomheten i et ledd av verdikjeden på grunn av ulike organisering av verdikjeden på Island og Norge, og at de offentlige tilgjengelige regnskapene på Island ikke har nødvendig oppløsning til å sammenligne for eksempel prosesseringsleddet på Island og i Norge.

Analyser av effekten av kvotebonusordninger er videreført og oppdatert også i 2014. Her har særlig oppmerksomheten vært rette mot å følge hvordan bonusordningen for levendefangst slår ut. I 2014 ser det ut til at volumet som fanges levende har hatt en kraftig vekst i forhold til tidligere år. Til tross for en svært gunstig bonusordning, ser det ikke ut til at det volumet som er avsatt til ordningen vil nås.

Mastergrad

Eksterne Leveranser

leveranser 2016

leveranser 2015

leveranser 2014

leveranser 2013

leveranser 2012

leveranser 2011

TORSKEPROGRAMMET

  • Det femårige forskningsprogrammet varer fra 1. mars 2011 - 31. desember 2015.
  • Hensikten er å utvikle økt kunnskap om hvorfor torskesektoren over tid har hatt svak lønnsomhet. Slik kunnskap skal være grunnlaget for å komme med forslag til tiltak som kan bidra til å øke lønnsomheten i torskesektoren.
  • Intensjonen er samtidig å bidra til å utvikle faglig og teoretisk kunnskap som kan bidra til bedre forståelse av hvordan et samspill mellom offentlig forvaltning kan bidra til å øke verdiskaping med utgangspunkt i fornybare fellesressurser.
  • Det er et mål å utvikle et sterkt samfunnsvitenskaplig miljø som har en unik kompetanse om hvordan nasjonale offentlige reguleringer av fangst og produksjon fra ville bestander påvirker næringens internasjonale konkurransekraft, struktur og lønnsomhet.

NYHETER

Image

Vil du komme i kontakt med oss?