Arbeidspakke 5

Miljøutfordringer og lønnsomhetsforhold

Denne arbeidspakken har følgende mål:

  • Kartlegge og dokumentere miljøbelastningen, og drivere for denne, i torskesektoren.
  • Foreslå tiltak for å redusere miljøbelastningen i torskesektoren knyttet til fangst- og produksjonsmønster og forvaltning.
  • Utvikle kunnskap om hvordan kundenes krav om dokumentasjon av miljøbelastning vil påvirke struktur og lønnsomhet i norsk torskesektor

deltakere fra nofima

Resultater

Arbeidspakke 5 har i 2014 hatt to primære mål. Det ene er kompetanseoppbygging relatert til miljøregnskap og livsløpsanalyse (LCA), slik at Nofima kan bistå norsk fiskeindustri generelt og norsk torskenæring spesielt på disse områdene. I denne forbindelse har det vært gjennomført datainnsamling av drivstoffdata for diverse fartøy.

Energiforbruk, gjerne sett i sammenheng med utslipp av klimagasser, er en viktig miljøfaktor. I livssyklusperspektivet er fangstoperasjonen den mest energiintensive, også når man inkluderer hele livsløpet til fartøy og redskap. 75–90 % av energiforbruket i fangstoperasjonen er drivstoff. Drivstofforbruket av avhengig av type redskap, sesongvariasjon, fangstrate, avstand til fiskefelt, fartøystørrelse og ombordproduksjon. Drivstofforbruket varierer i løpet av et år, og er avhengig av type fiskeri (reketråling er mer energikrevende enn tråling etter andre arter). Funn viser at valg av redskap gir størst utslag i drivstofforbruk, og mengde fisk i havet som er avgrenset til et lite geografisk område, vil påvirke drivstofforbruket i positive retning målt per kg fisk.

Med grunnlag i overnevnte funn, ble det gjennomført en undersøkelse for å studere hvordan strukturering i den norske torskeflåten påvirker lønnsomheten og drivstofforbruket. Drivstofforbruk er en viktig kostnadskomponent, særlig i torsketrålflåten. I denne studien ble drivstoffkostnadene knyttet til fartøyenes sluttsedler for å kunne beregne blant annet drivstofforbruk per kg fangst. Drivstoffkostnadene utgjør rundt 20 % av de totale driftskostnadene. Funnene fra studien viser at det er mange faktorer som spiller inn når fartøyene posisjonerer seg i forhold til drivstofforbruket. Økonomi, biologi og teknologi er tre viktige drivere for drivstofforbruket. Funnene viser at drivstofforbruket i torsketrålflåten er nesten halvert i perioden 2002 til 2012. Det fremkommer også at strukturering har hatt effekter på mange områder som påvirker lønnsomheten, blant annet drivstofforbruket.

Det andre målet i AP5 var å binde sammen eksisterende prosjekter og aktiviteter relatert til miljøregnskap og bærekraftighet for torskesektoren. Mye av dataene som ble samlet inn som en del av torskeprogrammet, som for eksempel drivstoffdata, ble anvendt i EU-prosjektet `WhiteFish`, og omvendt. Resultatet fra prosjektet gir en anbefaling hvilke indikatorer som bør registreres av bedrifter dersom de ønsker å gjennomføre en intern bærekraftsvurdering, samt en Europeisk standard for intern bærekraftsvurdering. Ved beregning av miljømessig bærekraft ble data om fartøyet, motor, drivstofforbruk, fangststørrelse inkludert. Sosial bærekraft omfatter indikatorer som f. eks arbeidstid, lønn, sikkerhet. Økonomisk bærekraft inkluderer følgende indikatorer; profitt og produksjonsrisiko. Det er verd å understreke at gode rutiner for registrering av data og sporbarhetssystem, både internt og eksternt, er helt nødvendig for å gjennomføre en intern bærekraftsvurdering.

Resultatene fra Whitefish prosjektet ble anvendt i et nordisk prosjekt kalt WhiteFishMALL. I dette prosjektet var målet å bygge en plattform for merkevarebygging for fisk fra Nord-Atlanterhavet, som inkluderer kvalitet, bærekraftig dokumentasjon og kundefordeler. I WhiteFishMALL ble det utviklet prototype for utveksling av informasjon til forbrukere, som ble testet i noen testbutikker. Informasjon om fisken ble tilgjengelig for forbrukeren ved hjelp av QR-kode på produktene. Forbrukerne kan få informasjon om fiskeart, redskapstype, fangstområde (f. eks North East Atlantic), fartøynavn, om fiskebestanden er bærekraftig, samt ernæringsinnhold og matoppskrifter. Funnene fra dette prosjektet vil utgjøre en del av grunnlaget for å knytte bærekraftighet og miljø til lønnsomhet, som vi skal arbeide med i 2015 i torskeprogrammet (delmål 3).

I tillegg har Nofima en sentral rolle i følgende prosjekter, der arbeidet i torskeprogrammet er relevant:
• EU-prosjektet EcoFishMan, der nye forvaltningsregimer som bedre skal ivareta miljø- og bærekraftighetshensyn skal utvikles og testes (simuleres).
• MareFrame, der de nye forvaltningsregimene som bedre skal ivareta miljø- og bærekraftighets¬hensyn (utviklet i EcoFishMan) skal settes ut i livet.
• FoodIntegrity, der vi skal se på juks og feilmerking (blant annet relatert til påstander om miljøvennlighet og bærekraftighet) av sjømatprodukter, og hvordan dette problemet kan bekjempes eller reduseres.
• ACCESS, der målet for fiskeridelen av prosjektet er å studere de indirekte virkningene klimaendringer har på fiskeflåten dersom myndigheter og konsumenter bestemmer seg for å premiere klimavennlig adferd.

LEveranser 2016

leveranser 2015

leveranser 2014

Leveranser 2013

Leveranser 2012

Leveranser 2011

  • Karlsen, K.M, Andreassen, O., Hermansen, Ø., Dreyer, B, 2012, Sustainability challenges in seafood supply chains, Ocean & Coastal Management (in press)

TORSKEPROGRAMMET

  • Det femårige forskningsprogrammet varer fra 1. mars 2011 - 31. desember 2015.
  • Hensikten er å utvikle økt kunnskap om hvorfor torskesektoren over tid har hatt svak lønnsomhet. Slik kunnskap skal være grunnlaget for å komme med forslag til tiltak som kan bidra til å øke lønnsomheten i torskesektoren.
  • Intensjonen er samtidig å bidra til å utvikle faglig og teoretisk kunnskap som kan bidra til bedre forståelse av hvordan et samspill mellom offentlig forvaltning kan bidra til å øke verdiskaping med utgangspunkt i fornybare fellesressurser.
  • Det er et mål å utvikle et sterkt samfunnsvitenskaplig miljø som har en unik kompetanse om hvordan nasjonale offentlige reguleringer av fangst og produksjon fra ville bestander påvirker næringens internasjonale konkurransekraft, struktur og lønnsomhet.

NYHETER

Image

Vil du komme i kontakt med oss?