Arbeidspakke 2

Sektorens rammebetingelser og regelverk

Denne arbeidspakken har følgende mål:

  • Å dokumentere og utvikle økt kunnskap om sektorspesifikke rammebetingelser og lovverk
  • Å sammenligne det sektorspesifikke regelverket i torskesektoren med internasjonale konkurrenter og øvrige deler av norsk sjømatsektor
  • Å dokumentere og utvikle kunnskap om sammenheng mellom sektorspesifikke rammebetingelser/lovverk og struktur- og lønnsomhetsutvikling i torskesektoren
  • Å drøfte konsekvenser av endringer av rammebetingelser/lovverk for fremtidig struktur- og lønnsomhetsutvikling i torskesektoren

DELTAKERE FRA NOFIMA

Resultater

Vinteren 2013 blusset debatten om juks kraftig opp. Ryktene var sterke, men ryktene var dårlig dokumentert. Det ble derfor utviklet et spørreskjema for å kartlegge dette, og forsøke å utvikle gode forklaringsmodeller for forstå hvilke drivere som ligger bak tilbøyeligheten til juks. Spørreskjemaet ble sendt ut til om lag 600 fiskere registrert med fangster levert i Råfisklagets distrikt i 2013. I tillegg til bakgrunnsinformasjon om fylkestilhørighet, fartøyets hjemmelslengde og hovedredskap ble informantene bedt om å svare på et sett med spørsmål om kvantifisering av eget og andre fiskeres juks ut fra deres beste kunnskap. I tillegg ble tilsvarende spørreskjema tilpasset og sendt ut til mannskap og bedriftene på land. Høsten 2013 og våren 2014 ble mye av oppmerksomheten i arbeidspakken rettet mot resultatene fra disse undersøkelsene. Resultatene fikk mye oppmerksom-het både i presse, forvaltning og næring. Undersøkelsen representerer det første forsøk på å dokumentere juks og drivere for juks. Både metodikk og at det i det hele tatt ble gjennomført en slik studie har fått mye kritikk. Selv om undersøkelsen retter oppmerksomheten mot et ømtålig tema, blir validiteten av funnene styrket gjennom at det nivået på juks som antydes er om lag det samme i de 3 gruppene som er spurt.

Det er skrevet en kronikk og laget en rapport som oppsummerer undersøkelsen og funnene. Samtidig er deler av funnene presentert i et Brennpunktprogram. Vi har først og fremst vektlagt å presentere funnene for forvaltning og næring. I tillegg har vi vært i dialog med NFD, Fiskeridirektoratet, Norges Råfisklag, Skatteetaten, HI (ICES) om undersøkelsen og resultatene.

Undersøkelsene og responsen på dem har bidratt til at ryktene om juks har vært mindre intense vinteren 2014 enn 2013. En viktig forklaring på dette kan være forvaltningens oppmerksomhet på problemet. Samtidig er det i dette arbeidet utviklet forklaringsmodeller rundt juks. En forklaring er at næringsaktørene ble stresset av store endringer i kvoter og priser, og at det førte til forhandlinger på kaikanten der fisk med dårlig kvalitet ble brukt som prisforhandlinger mot at den ikke ble seddelført. Funnene har bidratt til å sette juks og bekjempelse av juks på dagsorden blant politikere, forvaltning og næring. Det blir spennende å se hvordan forvaltning og omsetning søker å redusere farene for juks vinteren 2015. Flere forhold i våre forklaringsmodeller indikerer at insentivene for juks med kvantum blir ett mindre problem i 2015 enn i 2013.

I rapporteringsperioden har vi også fulgt opp utviklingen i den minste flåten samtidig som vi har sett nærmere på suksesskriterier i fiskeindustrien. I disse analysene har vi både sett på den interne fordelingen av prestasjon blant fartøy og bedrifter i Norge, samtidig som vi har sammenlignet med Island.

I det offentlige rom er det først og fremst resultatene fra undersøkelsene av juks som har tatt mest tid og fått mest oppmerksomhet i første halvdel av 2014. Internt i programmet er det levert mye inn mot NOU-utvalget. Her er forskerne i Torskeprogrammet involvert på flere måter. Dels gjennom arbeidet med egne utredninger or utvalget og gjennom sekretariatsfunksjonen. For å ivareta integriteten i sekretariatsfunksjonen, er det vektlagt å dempe den utadrettede aktiviteten til forskerne i sekretariatet i avslutningsfasen av arbeidet med NOU-en. Ettersom mandatet til utvalget er sektorens rammevilkår, er det særlig spennende hvordan utvalget velger å vektlegge den kunnskapen som er utviklet i denne arbeidspakken.

Analyser av effekten av kvotebonusordninger er videreført og oppdatert også i 2014. Her har særlig oppmerksomheten vært rette mot å følge hvordan bonusordningen for levendefangst slår ut. I 2014 ser det ut til at volumet som fanges levende har hatt en kraftig vekst i forhold til tidligere år. Til tross for en svært gunstig bonusordning, ser det ikke ut til at det volumet som er avsatt til ordningen vil nås.

Ved styringsgruppemøtet vinteren 2014 ble det besluttet å starte analyse av minsteprissystemets betydning for sesongmønsteret. Det er her gjennomført datainnsamling og bearbeiding av disse. Det er gjort en innledende analyse som viser i hvilken grad systemet representerer et problem. Arbeidet med økonometrisk modellering av priser uten minsteprissystem og fiskernes endring i fiske er igangsatt. Hvilke modeller som kan anvendes er undersøkt og innledningsvis prøvd ut, så langt uten klare resultater. Dette arbeidet vil fortsette i 2014.

En større studie av råstoffkvaliteten på norske landinger av torsk viste at en relativt stor andel hadde betydelige kvalitetsfeil. Med delfinansiering fra torskeprogrammet er det gjennomført en statisk studie av verditapet som følge av disse kvalitetsfeilene for sektorene filet, saltfisk, klippfisk og ferskfisk. Resultatene viser at tapet er svært høyt for filetproduksjon, mens i salt- og klippfisk er potensialet noe lavere. Studien tar ikke hensyn til eventuelt økte kostnader. Viktige elementer i studien er intervjubaserte og dermed usikre. I tillegg er det grunnet manglende informasjon ikke tatt hensyn til de dynamiske effektene som kan oppstå, eksempelvis redusert pris som følge av økt tilbud av høykvalitetsprodukter. Som et potensielt viktig element i økt lønnsomhet i torskesektoren vil styrking av kunnskapen om markedssiden (forbruker og B2B-kjøper) av denne problematikken foreslås videreført i torskeprogrammet i 2015.

Kunnskapen om en rekke av områdene som er behandlet gjennom torskeprogrammet har vært viktig underlag og er kommunisert til medlemmene i Tveterås-utvalget. For arbeidspakken gjelder dette spesielt urapporterte landinger av fisk, sesongfiske, effekter av ulike virkemidler for å påvirke fangstmønsteret, og strukturkvoter.

leveranser 2016

Leveranser 2015

Leveranser 2014

Leveranser 2013

Leveranser 2012

Leveranser 2011

TORSKEPROGRAMMET

  • Det femårige forskningsprogrammet varer fra 1. mars 2011 - 31. desember 2015.
  • Hensikten er å utvikle økt kunnskap om hvorfor torskesektoren over tid har hatt svak lønnsomhet. Slik kunnskap skal være grunnlaget for å komme med forslag til tiltak som kan bidra til å øke lønnsomheten i torskesektoren.
  • Intensjonen er samtidig å bidra til å utvikle faglig og teoretisk kunnskap som kan bidra til bedre forståelse av hvordan et samspill mellom offentlig forvaltning kan bidra til å øke verdiskaping med utgangspunkt i fornybare fellesressurser.
  • Det er et mål å utvikle et sterkt samfunnsvitenskaplig miljø som har en unik kompetanse om hvordan nasjonale offentlige reguleringer av fangst og produksjon fra ville bestander påvirker næringens internasjonale konkurransekraft, struktur og lønnsomhet.

NYHETER

Image

Vil du komme i kontakt med oss?