Arbeidspakke 4

Markedsbasert høsting

Denne arbeidspakken har følgende mål:

  • Å kartlegge markedsmessig potensial fra ulike torskearter
  • Å evaluere og dokumentere effekten av ulike fangstreguleringer for fangstmønster, strukturutvikling og lønnsomhet i torskesektoren
  • Å foreslå ulike justeringer av dagens fangstreguleringer for å fremme et fangstmønster som gir bedre grunnlag for å utnytte markedspotensialet av ulike torskearter

deltakere fra nofima

Resultater

Analyser av effekten av kvotebonusordninger er videreført og oppdatert også i 2014. Her har særlig oppmerksomheten vært rettet mot å følge hvordan bonusordningen for levendefangst slår ut. Også de andre bonusordningene er vurdert utfra målsetningene med basis i 2013-tallene. I 2014 ser det ut til at volumet som fanges levende har hatt en kraftig vekst i forhold til tidligere år. Til tross for en svært gunstig bonusordning, ser det ikke ut til at det volumet som er avsatt til ordningen vil nås.

Også i denne arbeidspakken er sammenligningen mot Island viktig. I utgangspunktet er det islandske landingsmønsteret langt jevnere enn det norske. Forklaringen på dette har langt på vei vært koblet til det islandske forvaltningssystemet (omsettelige kvoter) og det at kvoteåret starter 1. september. Foreløpige funn tyder imidlertid at dette bildet er mer komplisert. Både vandringsmønsteret og den høye graden av vertikal integrering bidrar til å gjøre landingsmønsteret på Island lang jevnere enn på Norge. Dessuten er kvotene i langt større grad på Island fisket av store fartøy som er både mer mobil og mindre sårbar for dårlig vær enn i norsk torskesektor. Det er derfor tvilsomt om effektene av endring av kvoteåret i Norge vil ha samme effekt. Vandringsmønsteret vil ikke endres, samtidig som endring av flåtestruktur vil være knyttet til andre deler av rammevilkårene i Norge.

Arbeidet med konsekvensene av de store årlige svingningene i torskekvotene er videreført. Funnene viser at det er store markedsmessige og prismessige konsekvenser av svingningene. Flere forhold indikerer at verdien av torskeressursen hadde økt dersom stabilitet hadde blitt prioritert sterkere. Dette blir forsterket av de negative elementene som er dokumentert langs andre dimensjoner (kvalitetsfeil og underrapportering av fangst) som er dokumentert i de øvrige arbeidspakkene. Arbeidet er oppsummert i et infoark som ble produsert til årets fiskerimesse, basert på et dedikert notat om kvotesvingningene for norskarktisk torsk. Et eget prosjekt, utført for Sjømatrådet, har sett videre på hvilke følger kvotendringene har hatt for eksporten av torsk til EU, med henblikk på forskjellen mellom torskeeksporten til konsumentmarkeder vs. eksporten av torsk til videreforedling i Europa.

Tilknyttede leveranser

Mastergrad

Leveranser 2016

leveranser 2015

leveranser 2014

leveranser 2013

leveranser 2012

leveranser 2011

TORSKEPROGRAMMET

  • Det femårige forskningsprogrammet varer fra 1. mars 2011 - 31. desember 2015.
  • Hensikten er å utvikle økt kunnskap om hvorfor torskesektoren over tid har hatt svak lønnsomhet. Slik kunnskap skal være grunnlaget for å komme med forslag til tiltak som kan bidra til å øke lønnsomheten i torskesektoren.
  • Intensjonen er samtidig å bidra til å utvikle faglig og teoretisk kunnskap som kan bidra til bedre forståelse av hvordan et samspill mellom offentlig forvaltning kan bidra til å øke verdiskaping med utgangspunkt i fornybare fellesressurser.
  • Det er et mål å utvikle et sterkt samfunnsvitenskaplig miljø som har en unik kompetanse om hvordan nasjonale offentlige reguleringer av fangst og produksjon fra ville bestander påvirker næringens internasjonale konkurransekraft, struktur og lønnsomhet.

NYHETER

Image

Vil du komme i kontakt med oss?